Databasen DOAJ

  

Hva er DOAJ egentlig? DOAJ står for Directory of Open Access Journals. I deres egen «About» seksjon skiver de at databasen ble opprettet i 2003 ved Lund Universitet i Sverige. Databasen inneholder i dag rundt 9000 tilgjengelige tidsskrifter som dekker forskjellige fagfelt. Denne databasen er tilgjengelig for tre grupper, utgivere, ordinære medlemmer, og sponsorer. Med ordinære medlemmer menes ulike bibliotek og universiteter og lignende institusjoner som har muligheten til å abnormere på databasens innhold. Dette gjør at tidsskriftene blir tilgjengelige for brukerne av institusjonene, f.eks. universitetenes studenter.

15 nye DOAJ ambassadører

I dette blogginnlegget er planen å skrive litt om en av de nyeste artiklene som vi finner i DOAJ databasen. Da har vi valgt å fokusere på en artikkel, som ble publisert 17.10.16. Denne artikkelen er egentlig en forlengelse av en tidligere eksisterende artikkel, som ble publisert 08.09.16. I den eldste artikkelen ble det lovet en grundigere gjennomgang av det innholdet vi finner i den nyeste artikkelen. Det den artikkelen vi skal fokusere på inneholder, er nemlig bakgrunnsinformasjonen til de 15 nyeste DOAJ ambassadørene.

De 15 nye ambassadørene har forskjellige bakgrunner, og kommer fra forskjellige plasser fra hele verden. Fire av disse kommer fra Afrika (Algerie, Etiopia, Pretoria, og Burkina Faso), tre av disse kommer fra Kina (lokasjon ukjent), tre kommer fra India (her også ukjent plassering), èn fra Latin Amerika (Mèxico), mens sistemann kommer fra Midtøsten og den Persiske Gulfen.

Alle ambassadørene, med bare unntak av èn, har utdannelse innenfor Bibliotek, Informasjons, Medie-, og Dokumentasjonsvitenskap. Dette er en finurlig detalj, da disse har den samme akademiske bakgrunnen som vi nå holder på med å utdanne oss innen. De fleste av disse ambassadørene jobber i forskjellig universiteter, og har derfor muligheten til å bruke nettverket deres for å få tilgang til stadig flere nye tidsskrifter som DOAJ kan lagre på sin database. Det ene unntaket med tanke på utdannelse, er en av ambassadørene som har en doktorgrad innenfor kjemisk prosessering.

Kanskje den viktigste nyhetssaken nå i høst, som er tilgjengelig på databasen, er saken om oppdateringen av DOAJs politikk, med hensyn til tilgjengelighet og brukerregistrering. I denne saken sier DOAJ at de vil akseptere en kort tilgjengelighetsuttalelse fra tidsskriftene. Men DOAJ kan ikke lenger akseptere at brukerne skal registrere seg hos tidsskriftet for å lese en hel artikkel. Dette er en artikkel fra en stund tilbake, men vi følte at den var såpass relevant, at vi ville inkludere den i dette blogg innlegget. Denne endringen er såpass omfattende at den endrer hele måten organisasjonen arbeider på. 

Se derfor dette.

Fremgangsmåte

Det første vi får øye på når vi åpner opp nettsiden doaj.org, er de siste nyhetene fra organisasjonen. Det ligger en liten boks som heter «Latest News» der disse dukker opp. Det er mulig å klikke seg videre inn på alle nyhetene fra et litt større tidsrom enn bare de tre siste sakene som ligger på fremsiden. Her er det verd å merke seg at når man trykker på «Read More» linken, blir vi ført videre til wordpress og DOAJ sin blogg. Der er mulig å følge bloggen deres.

Slik var det vi fant den artikkelen vi har fokusert på, da den lå øverst i nyhetsbildet.

Skrevet av: Karina H., og Anine E.

Hjelpere og klarsynte ved Tromsø Bibliotek

Fjerde oktober var jeg på en hyllevandring ved Tromsø Bibliotek. Temaet var hjelpere og klarsynte. Dette er to temaer jeg ikke har hatt noe tilknytning til tidligere, og et var en av grunnen til at jeg ville være med på dette arrangementet. Det som skjedde under hyllevandringen, var at vi gikk nærmere inn på flere forskjellige bøker, som omhandlet flere forskjellige mennesker med spesielle evner og egenskaper.

Vi ble vist til første etasje, der hvor bibliotekar Øystein tok imot både oss, og de andre hyllevandrerne.

 Det ble kanskje ikke en faktisk hyllevandring med tanke på hvor mye vi gikk rundt i biblioteket, men vi var ikke stillestående i det minste. Begynnelsen av hyllevandringen var en liten filmoppvisning, og en gjennomgang av den første boken på dagsordenen. Filmen ble vist inne på et komfortabelt rom for de ansatte. Her følte vi oss viktige og spesielle, før vi flyttet oss inn i selve biblioteket for å snakke om resten av bøkene.

Alle fem handlet for det meste bare om en ekte person hver. Boka Sterke Krefter av Ingjerd Tjelle handlet om flere personer med spesielle evner, men her var det to personer som var plukket ut blant sidene. Begge to kom fra Nordnorge, da denne hyllevandringen hadde et sidemål om å fortelle om spirituelle mennesker fra denne delen av landet.

Øystein gjorde en god jobb med å fortelle oss om temaet. Ikke bare hadde han valgt ut bøker han synes var interessante, men han hadde også tatt med seg bøker fra hans personlige samling. Et personlig preg jeg satte pris på! Han hadde også tatt med seg bilder av både menneskene det var snakk om, og blant annet et bygg, for å gjøre det klarere hva han snakket om. Han kom også med spennende fortellinger om personene bøkene handlet om, og tok hensyn til at noen av publikumet kanskje ikke visste så mye om temaet fra før av.

Til slutt fikk vi et hefte med litt informasjon, og forslag til videre lesning. Hele publikumet ble sittende igjen en stund for å snakke sammen med Øystein om hyllevandringen. Alt i alt så koste jeg meg veldig!

Foto: Karina H.

The Long Way To A Small Angry Planet

Forfatteren Becky Chambers har skrevet romanen «The Long Way To A Small, Angry Planet». Dette er en bok I sjangeren science fiction. Boken er for øyeblikket den eneste boken i sin serie, men det finnes en stand-alone bok som omhandler to av karakterene som vi finner i denne bokens handling. Boken ble publisert i 2014, og for første gang i form av paperback i 2015.

Handlingen utspiller seg i verdensrommet, om bord på et romskip som spesialiserer seg på å skape vei mellom to punkter i galaksen. Skipet deres er derav ganske lite, siden det ikke trenges så mange personer til å styre det. På grunn av dette så ender det med at vi lesere ikke trenger å forholde oss til så mange personer. Det er da lettere å føle en type tilhørighet til de karakterene vi faktisk følger i løpet av handlingen. Det er en hovedperson – Rosemary – og seks andre personer som er en del av mannskapet på skipet. Disse personene møtes selvfølgelig andre personer på reisen deres, men det er primært disse menneskene vi følger med.

Hovedpersonen ser ut til å ha reist fra sin hjemplanet for å unngå hennes fortid. Hun ser for seg at livet i en romskip langt ute i rommet vil bli fredfylt, men det skal senere vise seg at det ikke er bare hun som har hemmeligheter ute i rommet.

Boken er skrevet i tredjeperson. Forfatteren hopper mellom hvilke av personene det er vi følger, og vi får ta del av tankene til den personen som forfatteren skriver om. Dette skiftet tar plass etter hvert kapittelskifte.

Forfatteren tar seg tid til å beskrive noen av de ukjente konseptene som leseren ikke har kunnskap til, siden handlingen foregår i et ukjent univers for oss. Noe av det som er mest interessant med universet hennes, er de forskjellige type romvesener som hun har med i boken sin. For eksempel, så finnes det en rase som kommuniserer med hverandre utelukkende via farger på kinnene deres. Andre raser inkluderer en som ser ut som reptiler, og en rase som ser ut som insekter, som skifter kjønn ved alderen.

Alt i alt, er dette en utrolig spennende bok!

(Redigerte ett ord 05.10.16, da jeg hadde skrevet reptiler to ganger, istedenfor ordet insekter. Ops!)

Åh, hei, jeg så deg ikke! Du var så godt gjemt. Der ute, i den virkelige verden. Velkommen.

Dette er Medie- og Dokumentasjonsvitenskap bloggen min. Her vil det komme arbeidskrav med tiden. Men ikke i dag.

Her kommer en liste over ting jeg ikke har lært meg enda, men som vi skal lære:

• Hvordan lage lister.

Det vi i dag har snakket om er litt forskjellig. Vi har gått gjennom de forskjellige arbeidskravene, og vi har snakket om både bøkenes og bibliotekenes historie.

Vi snakkes!